Til mange av mine kunder som har en høy indre motivasjon for treningen har jeg sagt at man ikke kan trene helt som en toppidrettsutøver om man har en fulltids jobb ved siden av. Total stress i livet; fra jobb, trening, og ikke minst privatlivet må tas med i betraktning når man vurderer treningsmengde. Fysisk såvel som psykisk stress utenfor selve treningen påvirker vår evne til å restituere oss.
For første gang på lenge lå jeg idag en halvtimes tid helt stille og tenkte for meg selv, i det siste har jeg nemlig uten å tenke spesielt på det alltid fylt ‘egentid’ med en eller annen aktivitet, enten lesing/studering, facebook/instagram etc., eller i det minste TV-titting. Selv når jeg har lagt meg for å sove har jeg hatt TVen på og sovnet til TVen hver natt.. På denne måten har jeg sluppet å tenke så mye på ting jeg ikke vil tenke på.
For rundt tre uker siden nå våknet jeg til flere ubesvarte anrop fra min mor og min bror, de hadde ringt meg midt på natten, og jeg skjønte at noe ikke var som det skulle. Når jeg ringte min mor tilbake klarte henne ikke å fortelle meg hva som hadde skjedd, så min bror tok telefonen og fortalte meg det; Pappa hadde dødd uventet i natt. Min mor fant han død på badegulvet….
Resten av dagen gikk til familie etter at jeg fikk utsatt alle mine kundeavtaler den dagen, men allerede samme kveld var jeg på trening igjen; jeg måtte jo trene. NM om litt over en måned. Dagen etter var jeg også tilbake på jobb, og i en jobb som PT må man være «på» – det nytter ikke å sitte å sutre over ting.. Siden dette har dagene gått i ett sett med jobb, trening, og selvstudier fra rundt 8 om morgenen til 11 om kvelden så og si hver eneste dag. Eneste fulle fridagen var dagen min far ble begravet.
Og når jeg først har vært hjemme har jeg som nevnt ovenfor klart å fylle tiden med lesing, TV, facebook osv.. Tid til å slappe av med mine egne tanker har jeg konsekvent holdt meg unna.
Jeg har blitt mer og mer sliten de siste ukene, og mot slutten av forige uke bestemte jeg meg for å måle pulsen min mens jeg lå i sofaen og så på TVen sent på kvelden: 105 viste den seg å ligge på. Min normale hvilepils ligger på 60-70.. I dagene etter lå det fortsatt på 90-tallet. Jeg har vært sliten, og selv om enkelte deler av treningen har gått greit så har jeg slitt med det viktigste; rykk og støt. Hver kveld har jeg vært totalt utslitt, og selv om jeg har klart å kose meg i perioder har mesteparten av dagene ligget under en sky av en svak depresjon; det har kun handlet om å ‘komme seg gjennom’ dagene..
Jeg har forsøkt i ignorere min fars død såvel som annet mentalt stress i livet mitt, og trent og jobbet fullt ut – samtidig som jeg har unngått egentid til å faktisk tenke over hva som har skjedd.
Jeg har lenge sagt til mine kunder at «alt stress i livet må taes i betraktning når man planlegger treningsmengden». Det er ikke alltid like lett å følge sine egne råd;
«Ikke gjør som jeg gjør, gjør som jeg sier.»
Tre lærdommer som jeg kan dele med dere:
1) Man kan ikke trene fullt ut som en toppidrettsutøver om man har full jobb ved siden av, eller annet kraftig mentalt eller fysisk stress.
2) All stress må tas i betraktning når man forsøker å finne den delikate balansen mellom hvor mye man kan trene for å oppnå optimale resultater, og hvor mye trening som blir for mye. Dette gjelder både for toppidrettsutøvere og hobbymosjonister, men om man har full jobb ved siden av kan det bidra til et stort ekstra stress i livet, som må tas i betraktning når man planlegger treningen.
3) Man kan ikke ignorere mental smerte ved å holde hodet konstant okkupert med andre ting.. Til slutt blir det for mye. Ikke fyll all tiden din med noe, det er sunt å tillate seg å bare være, og tenke for seg selv innimellom!
«There is more to life than increasing its speed.»
– Mohandas Gandhi
Hvil i fred, Pappa