De olympiske løftene går ut på å løfte en vektstang fra gulvet og opp over hodet – på strake armer. Når vi skal løfte armene våre over hodet er vi avhengig av muskulaturen i skuldre og triceps, og det virker derfor logisk at styrke i denne muskulaturen burde være en stor fordel om man ønsker å bli god i rykk og støt, men stemmer dette?
Foto: Hookgrip. Løfter: Mattie Rogers.
En studie fra 1965 så på korrelasjonen mellom forholdet mellom press-styrke og bein-styrke, og fant at de som var gode i press (en tidligere konkurranseøvelse i vektløfting) hadde god styrke i skuldre og armer (52,3 % av beina), men disse utøvere gjorde det ikke spesielt godt i de raske løftene – rykk og støt. Forholdet for de som gjorde det bra i de raske løftene var helt nede på 40,7 %, noe som i praksis vil si at om en vektløfter tar 200 kg i knebøy, så bør løfteren presse rundt 81 kg. Presser løfteren betydelig mer enn dette, så viser denne observasjonelle studien at det kan være negativt for ytelsen i rykk og støt. Men, dette er kun observasjoner, og sier ingenting om årsakssammenheng, så et mer spennende spørsmål er om økt eller redusert press-styrke fører til noen endringer i ytelsen i rykk og støt? Dette har R.A Roman sett på i den velkjente boken The Training of the Weightlifter (2), og der står det:
«One such study found that reducing the volume of presses from 20% to 10% resulted in greater improvement for the clean and jerk than the snatch (56). Therefore, a reduction of the volume of presses from as high as 40% of all lifts in training during the three lift era to 10% did not “weaken” the lifter for the jerk, as some feared. On the contrary, the lifters experienced a disproportionate improvement in this exercise by allowing the strength and size of the pressing muscles to “deteriorate” a bit.»
Med dette tatt i betraktning har vi altså både observasjonelle og intervensjonelle studier som viser at god styrke i skuldre og armer kan være negativt for dagens vektløftere, som konkurrerer i de eksplosive øvelsene rykk og støt. Neste spørsmål blir da hvorfor dette skjer? Enkelt forklart ser det ut som at en god styrke i skuldre og armer gjør det svært vanskelig å unngå å bruke denne muskulaturen til å presse stangen opp så tidlig som mulig i løftet – og da spesielt i overstøtet, og dette igjen ser ut til å hindre hvor mye energi benmuskulaturen klarer å utvikle. Om armene involveres tidlig i løftet vil nemlig kroppen «registrere» at vekten skal løftes med armene, og energiutviklingen fra beina vil reduseres, slik at armene har sjanse til å følge med. I teorien bør det være mulig å unngå dette om man lærer seg å slappe av i armene å stole på beinstyrken, og så smelle til med maks energi fra armene først når det trengs mot slutten av løftet, men i praksis ser det ut til å være veldig vanskelig å få til, selv om det sannsynligvis er mulig.
«Apparently, if the athlete is in the midst of lifting a big weight and has a loaded cannon (strong arms and shoulders) at his disposal, it can go off whether he wants it to or not.»
– Andrew Charniga, Jr.
KONKLUSJON OG PRAKTISKE ANBEFALINGER:
* God beinstyrke (bøy-styrke) er veldig viktig for vektløftere og andre som ønsker å prestere i de olympiske løftene.
* God styrke i skuldre og armer (press-styrke) kan ha en negativ effekt på ytelsen i rykk og støt.
* Vektløftere bør presse ca 41 % av det de tar i knebøy. Man kan naturligvis presse både mer eller mindre enn dette, og fortsatt lykkes som vektløfter, men 41 % er en grei pekepinn.
* Vektløftere som presser opp mot 50 % av det de tar i knebøy, eller mer, vil sannsynligvis med fordel kunne redusere volumet og intensiteten i press-øvelser betraktelig.
Referanser:
Hovedkilde: Andrew Charniga, Jr., Sportivnypress.com.
1) Sokolov, L. N., “Reasons for the Lagging of the Snatch,” Teoriya I Praktika Fizicheskoi Kultury, 1965:10:41, pp. 43–45 Translated by Andrew Charniga, Jr.
2) Roman, R.A., The Training of the Weightlifter, Fizkultura I Sport, Moscow, 1986. English Translation Sportivny Press, Livonia, Michigan. Translated by Andrew Charniga, Jr..