Når man skal teste maksløft er det veldig vanlig å henge seg opp i tallene, og med det skape unødvendig mye tanker rundt hva du skal gjøre. Det er godt dokumentert at å tenke seg gjennom atletiske bevegelser har en akutt negativ effekt på ytelsen, så når vi skal teste vår maksimale styrke bør ting gå mest mulig på automatikk.
En utrolig artig studie av Fitzsimmons m.fl. (1991) undersøkte effekten av å «lure» erfarne vektløftere til å tro at de hadde løftet mer eller mindre enn de faktisk hadde, og fant at dette påvirket ytelsen på framtidige økter; når de fikk beskjed at de hadde løftet mer enn de faktisk hadde, så endte de opp med å faktisk løfte seg nærmere dette nye nivået på sine etterfølgende treningsøkter. En forventning av å løfte tyngre økte altså styrken!
Når dette skjer med erfarne vektløftere, vil det sannsynligvis skje i minst like stor grad for nybegynnere og mer middelmådige løftere, både i olympiske løft og andre øvelser.
Hvordan kan vi bruke dette i praksis?
Jeg har meget god erfaring med å forsøke å fjerne fokuset på hvor mye vekt som ligger på stangen, når kunder skal teste sin maksimale styrke. Ved å la en trener eller treningskamerat du stoler på velge vektene for deg, og rette ditt eget fokus kun på å gi alt du kan, så kan ytelsen øke betydelig, og du kan nå nivåer du ikke trodde du var kapabel for.
Et eksempel:
På denne videoen perset jeg med 15 kg i knebøy. Når jeg har makset tidligere har jeg alltid hatt en formening om hva jeg forventer, men på denne økten hadde jeg absolutt ingen tanker rundt hva jeg kunne forvente, jeg bare la på mer og mer og ga absolutt alt på hver repetisjon, framfor å tenke for mye rundt hva jeg trodde jeg kunne klare. Resultatet ble en massiv 15 kg pers!
Lykke til neste gang du skal makse! 🙂