Når man driver med en idrett, enten det er som profesjon eller hobby, så ønsker man gjerne veldig sterkt å stadig utvikle seg for å prestere bedre. Det er også noe av morroen med idretten . Når man trener hardt for å utvikle seg er det dog fort gjort å gjøre de idrettsrettede prestasjonene veldig seriøse i hodet sitt, og presset man setter på seg selv for å prestere kan bli veldig høyt. Litt press er absolutt bra, det gir en positiv stressrespons som gjør kroppen din klar for å gi en skikkelig innsats, men om presset blir så hardt at du føler deg mer eller mindre mislykket «som person» om du gjør det dårlig, så kan de gå negativt utover både ytelsen i idretten, og din generelle livskvalitet.
EN TANKE det kan være verdt å gruble over er da «hvordan føles idretten din?». Om du driver meg vektløfting, som jeg gjør, hvordan føles et godt gjennomført løft? En god økt? Hvordan føltes idretten før den ble seriøs for deg – når du først lærte bevegelsene og det ga mersmak..?
Å MINNE SEG PÅ den gode følelsen idretten kan gi, kan senke presset og øke motivasjonen. Det er forhåpentligvis du selv som velger å drive med idrett, og idrett er en form for underholdning. Ønsker man å bli god er det likevel essensielt å kunne jobbe seg gjennom tøffe perioder, og noen ganger gjøre ting man ikke har lyst til på kort sikt, for å få resultater man ønsker på lang sikt. Likevel – forsøk å minne deg på hvordan idrett kan gi deg en god følelse, og jobb litt etter den følelsen
DINE BESTE PRESTASJONER? En annen tanke som kan være verdt å gruble litt over er hvordan du har følt deg og hvordan du har tenkt når du har gjort dine aller beste idrettslige prestasjoner? Sannsynligheten er stor for at du da har opplevd en følelse av «flow», av å «leve i nuet». Den beste ytelsen kommer gjerne når man er helt til stede i det man gjør, uten å tenke og analysere for mye. Å minne seg på hvordan idrett kan få deg til å føle, kan være en god strategi for å finne en «flow» – som igjen kan øke ytelsen.