Det er godt dokumentert at styrke og eksplosivitet er tett korrelert, både når det kommer til løftehastighet, spenst og sprint. Når det kommer til løftehastighet og spenst er det også veldig godt dokumentert et en treningsperiode med fokus på knebøy, som regel også utvikler disse andre to parameterne. Når det kommer til sprint og hurtighet ser man som regel det samme, men det er ikke like «enkelt» å øke sprinthastigheten gjennom økt knebøystyrke, som det er å øke løftehastighet og spenst gjennom økt knebøystyrke. Videre skal det nevnes at mens utrente og middels godt trente «alltid» vil hoppe høyere og løpe raskere om de øker sin knebøystyrke, så stemmer ikke dette alltid for godt trente personer, som allerede er ganske sterke.
Derfor er studien fra Paul Comfort m.fl. i 2012 veldig interesseant, for her observerte de hvordan knebøystyrken og sprinthastigheten utviklet seg hos profesjonelle rugbyspillere under et 8-ukers «pre-season» treningsopplegg.
Hva fant de?
Økning i knebøystyrke var veldig tett korrelert med økning i sprinthastighet!
«Preseason training resulted in significant (17.7%, p , 0.001) improvements in maximal squat strength from pretraining (170.6 +/- 21.4 kg) to posttraining (200.8 +/- 19.0 kg), along with significant (7.6, 7.3, and 5.9%; p , 0.001) increases in sprint performance over 5 m (pre: 1.05 +/- 0.06 seconds, post: 0.97 +/- 0.05 seconds), 10 m (pre: 1.78 +/- 0.07 seconds, post: 1.65 +/- 0.08 seconds), and 20 m (pre: 3.03 +/- 0.09 seconds, post: 2.85 +/- 0.11 seconds). These changes in sprint times appear to reflect the changes in maximal squat strength, with the greatest improvements in sprint performance during the 5-m sprint (7.6%) and smaller improvements as the sprint distance increased (10 m = 7.3%; 20 m = 5.9%). The greater improvement in sprint performance over the initial 5 m is likely because of the higher forces required during the initial acceleratory phase of sprinting.»
Svakheten her er at man kun observerer utviklingen, og kan ikke nødvendigvis isolere årsakssammenheng, men det er likevel veldig interessant at man finner en utvikling i de to kvalitetene som følger hverandre så tett